Jeg var egentlig redd for å bli FOR personlig (siden denne skulle på nett). Men jeg vet at det er flere enn meg med nettopp dette "problemet", så jeg tenkte noen ville kjenne seg igjen..kanskje?
Jeg har alltid hatt et stort kontrollbehov. Jeg snakker f.eks. om hvem jeg stoler på til å passe barna mine og bare den usikkerheten ved å "ikke vite".... Jeg stoler på meg selv 100%....og resten av mine nærmeste 99% og andre bekjente 10 % (kanskje)... Jeg har sterke formeninger ang. oppdragelse, kosthold til barn og barns sikkerhet generelt. Tenk å klare å la nabojenta på 12 trille tur med barnet ditt? For meg er dette uaktuelt, mens for andre helt naturlig. Å fly har blitt ikke-eksisterende etter jeg fikk barn. Følelsen jeg får er panikk, blandet med pustevansker og irrasjonell gråt. Sender tanker til dama som satt foran meg i flyet hjem fra Italia i 2006....Huff. Men det er jo mange ganger farligere å kjøre bil vil alle si! Det hjelper lite når jeg selv styrer bilen og har selv "kontroll", men i flyet er kontrollen helt overlatt til andre..de jeg stoler på 10%...
Tenk dere meg som svigermor da! Huff, stakkars. Jeg må nok fire litt på mine krav, men helt borte blir de aldri. "Litt" kontroll må jeg ha.... Jeg klarer iallefall å se mye komisk i dette;) Så får jeg håpe at jeg legger av meg litt kontroll på veien, akkurat passe til at jeg er trygg. For det handler om trygghet.....